Om el-indeks

Om El-indeks

En vesentlig andel av vårt energiforbruk kommer fra energi som gir utslipp av klimagasser, og disse utslippene kan reduseres ved å gjøre energibruken elektrisk. El-indeks gir en oversikt over elektrifiseringsgraden i kommune-Norge og har som mål å vise hvilke grep kommunene kan ta for å redusere Norges klimagassutslipp. Elektrifiseringsgraden sier noe om hvor stor andel elektrisitet utgjør av det totale energiforbruket til en kommune. Beregningene er utført av Thema Consulting Group på oppdrag fra Siemens og Agder Energi.

Regjeringen har som mål å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Utslippene er i stor grad knyttet til sluttbruk av fossil energi, som kan elektrifiseres. Norge er et av få land i verden med økende overskudd av fornybar energi, som gjør elektrifisering til det mest effektive tiltaket for å kutte klimautslipp.

El-indeks er en beregning av hvor elektrifisert Norge er og en indikator på hvor mye CO2 som kan kuttes ved elektrifisering. Målet er å hjelpe kommuner og andre aktører med å realisere sitt elektrifiseringspotensiale og nå sine klimamål. Hver kommune får en oversikt over hvilke områder der de har et størst potensial for elektrifisering og bruke dette som grunnlag for strategier, veikart og klima- og miljøplaner. Selv om næringsstrukturen fra kommune til kommune er forskjellig, er en økende elektrifiseringsgrad i en kommune viktig for å se om vi lykkes med å redusere klimagassutslippene.

El-indeks er et nyttig verktøy som gir norske kommuner en status på hvordan de ligger an i dag – hvilket potensial som er til stede og hvor tiltakene bør settes inn.

Hvordan utarbeides El-indeks?

El-indeks sammenstiller flere offentlige datakilder og omregner dem til energi for å gi en indikasjon på elektrifiseringsgraden i norske kommuner (fastlands-Norge). Sammenstillingen baseres på siste tilgjengelige tall som oppdateres i april hvert år med tall for to år tilbake. Forsinkelsen kommer av at det tar tid å samle, verifisere og publisere statistikken som tallene baserer seg på. Hoveddelen av dataene i El-indeks hentes fra Miljødirektoratets statistikk for klimagassutslipp i kommuner, med supplerende informasjon fra SSBs statistikk over el- og vedforbruk, norskeutslipp.no og fjernkontrollen.no. Detaljert metodenotat for Miljødirektoratets klimagassutslipp finnes her. Beregningene i El-indeks baserer seg på ERA-modellen, som er utviklet av Kristiansand kommune, Agder Energi, Agder fylkeskommune og Thema Consulting Group.

Vil du vite mer eller komme i kontakt med oss?

Send en e-post til post@el-indeks.no, kontakt Siemens v/Britt Gabrielsen
(982 55 072/britt.gabrielsen@siemens.com)

eller Agder Energi v/Jon Anders Skau
(476 35 078/jon.anders.skau@ae.no)

Sektoren Annen mobil forbrenning inkluderer alt utslipp og energiforbruk fra forbruk av avgiftsfri diesel. Dette omfatter utslipp fra motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar og bygg og anlegg, men også maskineri brukt i private husholdninger. De største kildene til utslipp og energiforbruk i denne sektoren er traktorer og anleggsmaskiner. For å beregne energiforbruket fra sektoren brukes utslipp per kommune som beregnet av Miljødirektoratet til å beregne en tilsvarende mengde dieselforbruk i tonn som igjen regnes om til energiinnhold. Denne sektoren antas å være fullt elektrifiserbar, og nytt elektrisitetsforbruk som følge av full-elektrifisering justeres for effektivitetstap i dieselmotorer.

Sektoren Sjøfart omfatter all skipstrafikk det eksisterer AIS-data for innenfor kommunegrensen og 12 nautiske mil ut i havet. Generelt sett er alle større skip inkludert i AIS-dataen, men en detaljert beskrivelse av hvilke skip som fanges opp finnes i kapittel 9 av metodebeskrivelsen til Miljødirektoratets utslippsstatistikk. For sektoren Sjøfart antas alt utslipp å stamme fra forbruk av marin gassolje siden dagens innenriks skipsflåte i all hovedsak benytter marin gassolje eller lignende drivstoff. I virkeligheten vil det også være innslag av andre brenselstyper som for eksempel LNG, som forurenser mindre, og tungolje, som forurenser mer. CO2-utslippene fra denne sektoren regnes om til en mengde forbrukt marin gassolje i tonn og deretter beregnes energiinnholdet i drivstoffet fra dette. I tillegg er det tatt høyde for elektrifisering av ferjesamband og landstrøm i de kommunene hvor det er aktuelt. Elektriske anlegg til ferger og landstrøm satt i drift er hentet fra lavutslipp.kystverket.no. Energiforbruket er hentet fra offentlige rapporter eller estimert etter lengde og årlig trafikk fra ferjedatabanken.no. Denne sektoren antas å være fullt elektrifiserbar siden den kun omfatter utslipp innenfor 12 nm og vil dermed passe relativt godt med rekkevidden til fullelektrifiserte eller plugg-inn hybride skip, og nytt elektrisk energiforbruk som følge av full-elektrifisering justeres for effektivitetstap i skipsmotorer

Veitrafikken beregnes ved å gå ut fra utslippet og kommunespesifikke utslippsfaktorer som oppgitt av Miljødirektoratet i den kommunale utslippsstatistikken. Fra dette beregnes årlig trafikkarbeid utført i kommunen i de forskjellige underkategoriene. Dette fordeles deretter på drivstofftype (bensin, diesel, el) med oppgitt fordeling for personbiler fra utslippsstatistikken og med tall fra SSBs statistikk over bilparken i hver kommune for varebiler. Tunge kjøretøy antas alt å være dieselforbruk. For elektriske busser beregnes elektrisitetsbehovet fra SSBs statistikk over kjørelengder for buss hvor kjørelengde for elektriske busser er oppgitt per fylke. Kilometerne fordeles på kommuner etter kunnskap om elektrifiserte bussruter. Denne sektoren antas å være fullt elektrifiserbar, og nytt elektrisk energiforbruk som følge av full-elektrifisering beregnes ut fra trafikkarbeidet utført i hver kommune og snittverdier for elektrisk energiforbruk per km forelektriske personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy.

I sektoren Industri, olje og gass bruker vi egenrapporterte verdier for energiforbruk fra alle industrianlegg som rapporterer til Miljødirektoratet for fossil energibruk og SSBs statistikk over elektrisitetsforbruk for Industrisektoren for elektrisitetsforbruk. Vi bruker SSBs statistikk for elektrisitet fordi den også fanger opp industri som ikke har fossilt forbruk eller utslippstillatelser og dermed ikke er rapporteringspliktig. Da elektrifiseringspotensialet innenfor denne sektoren er avhengig av den enkelte industriprosessen antar vi ikke et elektrifiseringspotensiale for sektoren som helhet. Likevel er det viktig å understreke at det finnes et betydelig elektrifiseringspotensiale i denne sektoren også.

I sektoren Energiforsyning brukes offentlig data om energiforbruket i fjernvarmeanlegg fra fjernkontrollen.no, i tillegg til egenrapporterte tall for gasskraftverk (Inkluderer kun BKKs kraftverk i Øygarden da andre anlegg benyttes til egenforbruk). Vi antar heller ikke her noe elektrifiseringspotensiale da dagens fossile forbruk allerede er relativt lavt og i mange tilfeller benyttes i sammenheng med forbrenningsovner hvor elektrisitet ikke er et alternativ.

Sektoren Luftfart inkluderer utslipp og energiforbruk fra luftfart opp til 3000 fot, det vil si under take-off og landing. Dette beregnes ved å se på utslippene, og omregne dette til tilsvarende mengde tonn Jet-A1 og deretter til mengde energi. I denne sektoren antar vi foreløpig ikke elektrifiseringspotensiale.

Sektoren Oppvarming inkluderer utslipp og energiforbruk fra vedfyring, bioenergi og fossil oppvarming. For vedfyring fordeles SSBs statistikk over energiforbruk fra vedfyring per fylke ned på kommunenivå med befolkning som fordelingsnøkkel. Fossil oppvarming beregnes basert på en antakelse om at alt utslippet fra fossil oppvarming stammer fra lett fyringsolje eller gass. Utslippet regnes om til tilsvarende mengde fyringsolje eller LPG i tonn, og dette omregnes deretter til en energimengde. For bioenergi omregnes utslippene direkte til energimengde. Delene av Oppvarming fra fossilt og bioenergi antar vi at kan elektrifiseres, og vi antar at alternativet er å installere en varmepumpe. Strømforbruket til en varmepumpe er cirka en femtedel av den termiske energien den leverer, og vi antar derfor at elektrifiseringen vil føre til nytt elektrisk forbruk på en femtedel av det eksisterende fossile energiforbruket.